Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder
Høy kvalitet
Fri frakt over 1500,-
Til kassen
Totalt: 0
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder | Høy kvalitet | Fri frakt over 1500,-

Dyrking av stauder fra frø

Det å så staudefrø er en økonomisk måte å skaffe seg mange staudeplanter på, men dyrker man staudefrø på samme måte som frø til sommerblomster? Her kommer en liten guide til deg som har lyst til å prøve å dyrke staudefrø.

   De fleste frø som selges er såkalte sommerblomster. Det vil si at de sås og dyrkes frem om våren, blomstrer om sommeren og dør i løpet av høsten. De fleste sommerblomster vil ikke overvintre i Norge. Andre frø er staudefrø. Dette er frø som dyrkes frem om vinteren, våren, sommeren eller høsten det første året for så å primært blomstre året etter. Staudefrøene bruker altså lengre tid på å utvikle seg. Til gjengjeld dyrker du frem planter som vil blomstre trofast år etter år.

Staudefrø kan i prinsippet sås hele året selv om den tørreste og mest solrike delen midt på sommeren kanskje er minst egnet. Vår, men spesielt sen høst og sågar vinter er ypperlig.

Staudefrø kan i prinsippet sås direkte i bedet du har tenkt å dyrke dem, men for å ha litt kontroll på det du sår og unngå at nyutviklede spirer tolkes som ugress og lukes unna, er det greit å dyrke dem i egnede plantkar for videre utplanting senere.

Fyll en potte med primært såjord. Såjord er næringsfattig jord: I begynnelsen skal nemlig ikke frøene ha for mye næring da sterk gjødsel kan svi frøene og dermed redusere spiringsevnen. Næringen tilføres først senere når spiringsprosessen er godt i gang og plantene trenger energi til å vokse seg større og sterkere.

Vann helst jorden godt på forhånd, og så frøene i den fuktige jorden. En grei regel er at jo mindre frøet er, desto mindre jord skal frøet ha over seg. Bittesmå frø skal nesten ikke ha jord over seg i det hele tatt, men kun presses forsiktig ned mot den fuktige jorden og ev. overstrøs med et ørlite lag fin sand. Prøv også å unngå å så for tett. Da blir det unødvendig mange spirer som forsvinner i uttynningsprosessen.

Merk gjerne pottene med det du har sådd. Man kan fort miste oversikten hvis man sår mange ulike typer frø og ikke har brukt navneetiketter. Og fordi staudefrø gjerne bruker litt lengre tid på å spire enn sommerblomster, er det ekstra lett å glemme hva man har sådd i potten.

Staudefrø trenger en kuldeperiode, det som på fagspråket kalles stratifisering, for å spire. Derfor er det en fordel å dyrke dem ute. La de nysådde pottene stå inne i et par dager før du setter plantekarene med staudefrøene ut på et litt beskyttet sted, for eksempel under et takutspring. Kraftig regnvær kan nemlig rive opp jorden og skylle frøene bort.  

Unngå å plassere det nysådde i sterk sol. Sterk sol gjør ofte mer skade enn nytte i begynnelsen. Vann jevnlig, gjerne nedenfra hvis det er små frø som ellers kan flyte rundt hvis du vanner ovenfra, men du vanner kun ved behov! Hvis du planter og setter staudefrøene ut om vinteren, kan du gjerne ha litt snø over potten. Snøen luner og beskytter samtidig som den sørger for litt fuktighet når vårvarmen kommer, og når vårvarmen kommer, dukker også spirene sakte, men sikkert opp. Da er det viktig å holde jorden jevnt fuktig.

Vær tålmodig, mange staudefrø bruker tid på å spire, enkelte arter og sorter faktisk år, så sjekk ev. på frøpakken for mer detaljert spireinformasjon. Når spirene dukker opp, tynner du litt ut før du prikler dem om til større potter.

Når staudene har vokst seg til en god størrelse, plantes de ut i bedet de er tenkt å dyrkes i. Her vil de utvikle seg videre i løpet av sommeren og høsten før de vil blomstre neste sommer. Deretter vil de fleste stauder blomstre trofast år etter år.

Våre staudefrø har i likhet med våre øvrige stauder fått oppgitt herdighetssone fra H1 – H8. Sonen forteller hvor i Norge staudene vil trives og klare seg gjennom vinteren. Jo lavere tall, desto bedre overvintringsevne, selv om andre forhold som barfrost, drenering, osv. til dels også spiller inn. Mer informasjon om herdighetssonene kan du finne på vår hjemmeside, i våre kataloger samt ved å besøke hjemmesiden til hageselskapet.no og søke etter klimasonekart.

Tekst og foto: Arild Sandgren