Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder
Høy kvalitet
Fri frakt over 1500,-
Til kassen
Totalt: 0
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder | Høy kvalitet | Fri frakt over 1500,-
Tips & inspirasjon

Amaryllisen ringer julen og vinteren inn

Amaryllisen med sine høye stengler toppet med stjerneformede blomster er en vekst mange forbinder med julehøytiden, men stadig flere gleder seg også over de elegante blomstene senere utover vinteren. Visste du forresten at planten vi kaller Amaryllis egentlig ikke er Amaryllis?

 

Amaryllis er en slekt i påskeliljefamilien, Amaeryllidaceae, og kommer opprinnelig fra Sør-Afrika. Blomstene er traktlignende og sitter på en ikke hul stengel. Men har ikke Amaryllisen vår hul stengel? Jo, det har den. Så det vi kaller Amaryllis er egentlig ikke Amaryllis, men heter egentlig ridderstjerne på norsk og tilhører slekten Hippeastrum som opprinnelig kommer fra Sør-Amerika. Blomstene ligner imidlertid på hverandre og er dessuten i slekt, og Amaryllis er så innarbeidet som kallenavn både i Norge og i vårt naboland Sverige at det er det navnet som stort sett brukes om planten på folkemunne. Dessuten inngår Hippeastrum også i påskeliljefamilien, Amaeryllidaceae, så likheten er stor. I mange blomsterbutikker ville man imidlertid fått et spørrende uttrykk til svar hvis man hadde spurt etter ridderstjerne, som veksten altså helt korrekt heter.

Tilbake til Sør- og Mellom-Amerika hvor veksten vi litt feilaktig kaller for Amaryllis opprinnelig kommer fra. Her vokser den i tropiske og sub-tropiske områder fra Argentina i Sør til Mexico i nord. Det finnes opprinnelig rundt 75 arter, og flere hundre ulike sorter av planten er krysset frem av menneskehånd gjennom hundreårenes løp, og stadig nye sorter kommer til.

I likhet med en rekke andre vekster, var det nederlenderne som på 1700-tallet først startet kommersiell dyrking av Hippeastrum. Dagens Amaryllis krysses og dyrkes imidlertid frem i mange ulike deler av verden selv om mesteparten av løkene vi selger i Norge fortsatt kommer fra Nederland. Japanerne f.eks. har imidlertid vært spesielt dyktige til å krysse frem fylte varianter.

Siden Hippeastrum vokser i varme strøk, tåler ikke planten frost. Derfor er den primært en stueplante i vår del av verden. Spesielt her i Norden assosieres den med julehøytiden trolig på grunn av sine stjerneformede blomster som kan assosieres med julestjernen som jo er sentral i den kristne julehøytiden. Det var imidlertid først fra 1960-tallet at den ble en sentral juleblomst her hos oss, og år for år har den vokst i popularitet.

Det tar ca. 6-8 uker fra løken plantes og til den blomstrer. På den måten kan man enkelt time blomstringen til for eksempel jul eller nyttår. Løken man bestiller og får i hus skal ha blitt oppbevart kjølig, rundt 12-13 grader, men frostfritt hos leverandøren. Når man mottar løken, setter man den ned i en potte med næringsfattig jord. Såkalt såjord vil fungere fint. Bruk en potte som er 10-12 cm bredere enn selve løken, og la den øverste tredjedelen av løken stikke opp over jorda. Vann gjerne løken godt når den er nyplantet, gjerne nedenfra, slik at den får etablert seg ordentlig ved at rotnettet trenger ned og rundt i jorden i potten.

Sett løken inn i stuevarmen, rundt 20 grader +, og gjerne på et lyst sted. Vann sparsommelig, et eggeglass eller to i uken er tilstrekkelig. Når spiren dukker opp, vil den naturlig strekke seg etter lyset. Derfor kan det være lurt å rotere på potten slik at stilken blir mest mulig rett. En blomsterpinne kan være nødvendig som plantestøtte, og på grunn av faren for å velte, kan det være lurt å dyrke den i en litt tyngre terrakottapotte kontra en mer lett plastpotte som enklere kan gå over ende.

Hvis spiringen går for fort, kan man redusere tempoet ved å sette løken litt kjøligere i noen dager. Og motsatt, hvis spiringen går for sakte, kan man skrue opp for varmen ved å plassere løken på et ekstra varmt sted slik at spiringen går litt fortere. Og skulle «uhellet» være ute og man ikke rekker å få den til å blomstre til jul, er blomstene veldig dekorative både rundt nyttår og senere utover vinteren. Ja, i enkelte andre land i Europa er faktisk senvinteren, dvs. januar til mars, høysesong for blomstring av Hippeastrum.

Man kan prøve å spare løken slik at den blomstrer igjen. Dette kan være utfordrende å få til, men har man grønne fingre er det definitivt verd å prøve seg og mange opplever blomstring fra samme løk år etter år: Etter blomstring fjerner man frøsamlingen, men lar stilken og bladverket tørke inn for å gi kraft tilbake til løken. Løken plasseres på et gjerne mørkt sted og vannes og gjødsles regelmessig frem til sommervarmen kommer. Da kan man gjerne sette løken ut i hagen, f.eks. under et buskas hvor løken beskyttes både mot sterk sol og kraftig regn mens den mer eller mindre steller seg selv. Når det lir mot høst, tar man løken inn igjen og oppbevarer den på et tørt sted som holder rundt 12-13 grader. Når tiden er moden for driving frem til en bestemt dato, for eksempel jul, gjør man det samme som når man plantet løken: Man plasserer den lyst og varmt og lar den få bruke 6-8 uker i stuevarmen på å spire og til slutt blomstre.

Tekst: Arild Sandgren Foto: Leo Chane/unsplash.com