Dahlia / georiner trives godt i vårt norske sommerklima

På høylandsslettene i Mexico vokser det enger med Dahlia, eller georginer som mange også kaller dem. Dahliaknollene blomstrer også trofast i våre norske hager år etter år så lenge man husker å grave knollen opp før frosten setter seg i bakken.

Se vårt utvalg av dahlia / georginer >

Det er noe fargerikt og eksotisk over Dahliaene. Som en fremmed fugl som har landet i våre norske hager, men som likevel har bestemt seg for å slå rot i dette hagelandet langt mot nord. Dahliaen, som av mange også kalles georgine etter det tyske navnet på planten, trives faktisk godt i vårt norske sommerklima som minner mye om det klimaet hvor Dahliaen opprinnelig kommer fra: I det vulkanske høylandet i Mexico, i 2000 – 3000 meters høyde, er gjennomsnittstemperaturen 15 grader og på det kaldeste blir ikke temperaturen lavere enn 7-8 grader. Som en norsk sommer med andre ord! Utfordringen er vinteren vår. Dahliaene takler nemlig ikke frost. Det har vi nordboere løst ved at knollen graves opp og lagres mørkt, kjølig og frostfritt for ny blomstring år etter år. Mange nordmenn har nok Dahliaknoller som er flere tiår gamle.

Spanjolene brakte dahliaen til Europa
De første spanjolene som kom til Mellom-Amerika på 1500-tallet ble særdeles imponert over hageprakten for aztekerne var et hageelskende folk. Dahliaen som hagevekst hos aztekerne er dokumentert så langt tilbake i tid som 1552 da to aztekere i en urtebok beskrev og avbildet Cohuanenepilli, som Dahliaen ble kalt lokalt.

De spanske erobrerne forsynte seg som kjent grådig av aztekernes skatter. Det var kanskje derfor ikke så rart at denne sjeldne planteboken omsider havnet i det kongelige spanske biblioteket Escorial og senere ble satt i hyllene i kardinal Barberinis bibliotek i pavens Roma.

Et viktig oppdrag for spanjolene i «den nye verden» var å finne nye nyttevekster, altså vekster som kunne livnære en stadig voksende befolkning. Poteten er et kroneksempel på en vellykket rotgrønnsak spanjolene brakte med seg til Europa fra Amerika. Spanjolene som hadde vært i Mellom-Amerika, hadde også sett aztekerne spise Dahliaknoller da den var en ettertraktet matvekst blant indianerbefolkningen. Verken spanjolene og senere andre europeere fikk imidlertid helt sansen for Dahliaknollen som matplante, selv om knollene faktisk kan spises.

Lady Bute hadde knollen i reisevesken
Det var altså matnytten som var interessant for spanjolene i første omgang. I det spanske klimaet hvor det sjelden er frost, ble imidlertid de første Dahliaknollene liggende i jorden over vinteren. Når vårvarmen og vårregnet så kom begynte de etter hvert å blomstre, og den fargerike blomsterprakten bergtok spanjolene og gjorde den etter hvert til en elsket hageplante. Fra Spania spredde Dahliafeberen seg videre i Europa og knollen kom til England i 1798 i reisevesken til Lady Bute som var gift med den engelske ambassadøren i Madrid. Det at hennes svigerfar var en av grunnleggerne av Kew gardens utenfor London, en av verdens største og mest kjente botaniske hager, gjorde defintivt sitt til at den blomstrende skjønnheten snart ble veldig populær også blant engelskemennene.

55.000 ulike sorter Dahlia

Det finnes et trettitalls villarter av Dahlia og gjennom årenes løp er det krysset frem 55.000 ulike sorter! Dahliaene er nemlig enkle å krysse noe som er en viktig grunn til plantens enorme popularitet. Men som med så mange andre ting her i livet, har populariteten variert og i etterkrigstiden ble planten betraktet som både litt for bondsk og litt for fargesprakende. I løpet av 1990-tallet kom imidlertid Dahliaene for alvor på moten igjen når særlig engelske hageblader begynte å fokusere på denne fargeglade blomsten, og de hageglade engelskmennene er uten tvil trendsettere for andre hagefolk rundt omkring i Europa. I Skandinavia gjorde nok danske og litt bohemske Camilla Plum, en kjent mat- og hageskribent både i Norge og i hjemlandet, sitt til at Dahliaene atter en gang betraktes som en av våre mest populære hagevekster. For Dahliaen er utrolig enkel å dyrke: Knollen graves ned i jorden så snart frosten har sluppet taket. Når sommeren kommer, blomstrer den uavbrutt med store, vakre blomster, og før frosten setter seg om høsten, graver man knollen opp igjen og oppbevarer den på et mørkt og kjølig, men garantert frostfritt sted frem til neste vår.

Dahlia eller georgine?
Skal man si Dahlia eller georgine? Derav strides de lærde. Svenske Carl von Linné navnga planten først etter en av sine stjerneelever, Andreas Dahl som senere ble professor i medisin. Et halvt århundre senere, på begynnelsen av 1800-tallet, begynte tyskerne å kalle planten Georgina etter dokter Georgi, en tysk professor i geografi og kjemi. I dag kalles plantenn derfor begge deler avhengig av hvor i Europa man befinner seg. Og som de diplomater vi nordmenn nå en gang er, er begge navn brukt på planten her på berget.

Se vårt utvalg av dahlia / georginer >

Tekst: Arild Sandgren