Fuksia, så vakker at man kan gråte

Fuksia, Fuchsia på latin, kalles også tåre på norsk. Kallenavnet har planten trolig fått på grunn av den hengende tåreformen på selve blomsten. Fuksia er lett å få til å trives i den ofte litt kjølige og lett fuktige norske sommeren. Planten er imidlertid ikke like glad i den norske vinteren.

Gå til fuksia i nettbutikken >   

Fuksia, Fuchsia, er en buskformet vekst som i 1753 ble navngitt av den kjente svenske botanikeren Carl von Linné. Linné valgte imidlertid ikke å navngi planten etter seg selv, men etter den tyske botanikeren Leonhart Fuchs. På norsk kaller vi den bare fuksia, men av og til også for tåre eller Kristi blodsdråpe.

 

Fuksia kommer fra Sør- og Mellom-Amerika samt New Zealand

Fuchsia i vill tilstand er primært hjemmehørende i Sør- og Mellom-Amerika. Artene har buskaktig form og vekst med ofte hengende blomster med en griffel som strekker seg langt ut av blomsterkronen omkranset av åtte pollenbærere igjen omgitt av fire avlange begerblad og fire kortere og bredere kronblader. Blomstene ser nærmest ut som fargerike flyvende insekter! Det finnes også en art, Fuchsia excorticata, som opprinnelig og atypisk er hjemmehørende på New Zealand og kan bli et høyt tre på opptil 15 meter under ideelle forhold.

Fuksia er perfekt i et fuktig og litt kjølig sommerklima

Fuksia ble  presentert for europeerne på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet hvor mange planteelskere trykte den til sitt bryst. Kanskje spesielt fordi fuskia viste seg å være en perfekt plante i de mange oransjeriaktige drivhusene som var høyeste mote blant overklassen i samme periode: Fuksiaene trivdes godt i det litt kjølige og fuktige klimaet det gjerne blir i drivhusene om høsten, vinteren og våren. En art, Fuchsia magellanica, som naturlig vokser vilt i den tempererte sonen på sørspissen av Sør-Amerika, viste seg imidlertid også å takle frost. F. magellancia har blant annet forvillet seg i deler av Storbritannia og som eneste fuksiarepresentant kan den også overvintre ute i norske hager som befinner seg i sone H1-H2, dvs. i milde kyststrøk sørvest i Norge.

Fuksia dyrkes altså primært som sommerblomst hos oss. I dag er det foredlet frem hundrevis av spennende sorter i delikate fargekombinasjoner. I tillegg til de enkle blomstene, finnes det også utallige lekre fylte varianter. Småplantene man kjøper om våren vokser seg store og fine i løpet av få uker og blomstrer kontinuerlig gjennom hele vekstsesongen så lenge man husker å fjerne det visne. En fordel med fuksia er at den trives godt i vårt ofte litt fuktige og kjølige sommerklima. Fuksia vil også ha mer skygge enn det mange andre sommerblomster ønsker. Ja, planten trives rett og slett ikke særlig godt når det blir for varmt og stopper opp i veksten ved temperaturer rundt og over 25 grader.

 

 

Fuksia kan vinterlagres frostfritt for ny blomstring

Har du en fuksiaplante eller to som har vokst seg stor og vakker gjennom sommeren, behøver du likevel ikke å fortvile når vinteren nærmer seg. I likhet med pelargonier, som heller ikke tåler frost, kan også fuksiaene vinteroppbevares på et frostfritt sted og på den måten blomstre på ny neste sommer og neste sommer igjen. Det finnes nordmenn som har fuksiaplanter som er flere tiår gamle og som for hvert år blir gradvis større og flottere. Mange har også oppstammede eksemplarer som er spesielt flotte i krukker og urner, eller de kan dyrkes i ampler som henger dekorativt på terrasser eller takutspring.

Skal du vinteroppbevare fuksia, plasserer du plantene på et lyst, kjølig og frostfritt sted. En plassering nær et vindu i en god gammeldags kjeller eller frostfri garasje er ideelt. Her kan fuksiaene stå og titte ut på snøen i hagen helt til våren kommer. Det eneste de trenger er en liten skvett vann i ny og ne og en lett vårklipp før de settes ut i hagen igjen når frostnettene har sluppet taket og en ny hagesesong er i anmarsj.

Gå til fuksia i nettbutikken >

Tekst: Arild Sandgren