Lettdyrkede hageliljer

En samling liljer er et vakkert syn og bør være representert i alle hager. Liljer er blant de mest nøysomme sommerblomstrende løker vi har. Det eneste du må passe på er at du planter løken i veldrenert jord. Hvis jorden er for våt, vil ikke liljeløken rote seg skikkelig, og kan råtne. Liljer er gjerne svært hardføre og kan, med unntak av noen få sorter, dyrkes i nesten hele landet. Lar du liljeløken ligge i fred på vokseplassen sin, så blomstrer den år etter år. 

Slik dyrker du liljer

Grav et stort og vidt plantehull slik at løkens rotflate får god kontakt med jorden. Legg gjerne grus eller lecakuler i bunnen. Plant liljeløken 10 – 15 cm dypt og legg jord på. En dyp plantegrop er spesielt viktig i mer kjølige strøk. Dette for å øke overvintringsevnen. Det finnes imidlertid noen hageliljer, madonnaliljen, som skal plantes litt mer grunt, derfor er det alltid lurt å lese planteanvisningen på pakken før du setter ned løkene.  Løkene kan med fordel settes ned om høsten. Da får de etablert seg godt før vinteren setter inn og ligger spiringsklare når vårvarmen kommer. Liljeløk kan imidlertid også settes ned om våren, og flertallet av dem vil blomstre følgende sommer.

Hageliljene trives best i humusrik, men veldrenert jord. En bakkeskråning hvor vannet lett kan renne unna, er ideelt dyrkingssted. De fleste liljer liker ikke kalkholdig jord. Har du kalkholdig jord i hagen, kan du enkelt redusere pH-verdien akkurat der du har tenkt å dyrke hageliljer ved å blande inn mer humusrik jord, løv og sand.

Hageliljene generelt trives best i full sol, men de fleste sortene kan fint takle et sted med lett halvskygge. I likhet med klematisen vil liljene gjerne ha skygge på roten, skygge som kan skapes av andre planter i bedet, men selve stilken og blomsten bør altså stå i full sol. Martagonliljene derimot, hvor villarten er vant til mer barske vokseforhold, trives best i halvskygge. Martagonliljene er derfor ideelle å dyrke i et såkalt woodland og gjerne i en skråning under løvfellende trær på samme sted som snøklokker, symrer, liljekonvall og ulike typer narsisser, vekster som trives med de samme forholdene. Får martagonliljene optimale vilkår, kan de spre og til slutt utgjøre en hel koloni med vakre, høyreiste liljer.

Liljer kan også dyrkes i krukker 

Asiatiske og orientalske liljer blir ikke så høye og er derfor perfekte til dyrking i krukker, men selvsagt også ute i blomsterbedet. De produserer mange stammer med flere blomster per stamme. Dette gjør disse liljene perfekte også til snitt. Alle hageliljer kan i utgangspunktet dyrkes i krukker. Husk bare at det du dyrker i krukker får redusert herdighetssone pga. at det blir mindre jord rundt løken til å beskytte den mot kulde og frost. En hagelilje som er herdig til sone H6, vil være 1-2 soner mindre herdig hvis den dyrkes i en krukke. Dette gjelder hvis du lar krukkene stå ute over vinteren. Krukkene med liljer kan imidlertid fint overvintre inne på et frostfritt, men kjølig sted. De trenger ikke noe vann gjennom vinteren, men må vannes og gjerne også gjødsles lett når de settes ut når vårsolen atter begynner å varme. 

Hageliljene har en stor spennvidde både når det gjelder utseende og høyde. De fleste hageliljer kommer i overraskende mange farger og fargekombinasjoner. Hybridliljene kan bli rundt 2 meter høye, mens den mer generelle hageliljehøyden ligger på knapt en meter. Den som har tenkt å dyrke liljer i potter og plantekar, kan med fordel velge mer lavtvoksende sorter som er krysset frem for ikke å bli høyere enn knapt en halv meter, og enkelte sorter blir sågar lavere enn det. Vil man ha en raritet i liljesamlingen, kan man satse på de doble eller fylte liljene, som nærmest ser ut som fylte tulipaner når de blomstrer.

Liljene er en stor slekt som inkluderer rundt 100 arter. Denne artikkelen tar for seg de ofte fargerike hageliljene som det finnes en rekke ulike sorter av. De er enten ensfargede eller tofargede og mange av dem har også dekorative spetter på kronbladene. Noen sorter blomstrer allerede fra sankthans, men flertallet blomstrer noe senere på sommeren som i juli, august, september og sågar et stykke inn i oktober. Ved å dyrke litt ulike sorter, kan man altså ha liljeblomstring i hagen fra sankthans og til sen høst.

Liljene er en enorm planteslekt med en lang hagehistorie. Den hvite madonnaliljen er en svært gammelt kulturplante som både er omtalt i bibelen og tydelig avbildet på et 2600 år gammelt assyrisk relieff. Madonnaliljen har trolig også blitt dyrket i gamle klosterhager her i Norge siden middelalderen, i kilder er det oppgitt at den blomstret i Bergen i 1598. Den dag i dag er hageliljene svært populære hagevekster som godt takler vårt norske klima.

Liljer med røtter fra både vest og øst 
Dette er en planteslekt med en lang hagehistorie. Hageliljene har sin opprinnelse fra litt ulike steder i verden. Noen kommer vestfra, det vil si Amerika, noen kommer østfra, det vil si Asia, mens andre igjen har sin opprinnelse her i Europa, som den vakre martagonliljen. Gjennom årenes løp har ulike villarter blitt krysset og resultatet er altså hundrevis, for ikke å si tusenvis av ulike sorter hageliljer.

Hageliljene ser ut som de eksotiske skjønnhetene flertallet av dem også er, men de er overraskende herdige noe mange hagedyrkere har erfart. De aller fleste sortene er herdige i både Nord-Norge og i kjølige innlandsstrøk av Sør-Norge, dvs. til sone H6. Den vakre martagonliljen, med røtter tilbake til høyfjellsområder lenger sør i Europa, er sågar herdig til sone H7. Oppskriften for å få dem til å trives også i kjølige strøk, er å dyrke dem på riktig måte:

Allergikere velger pollenfrie liljer 

Mange liljer dufter forførende og kraftig og enkelte kan reagere allergisk på den kraftige liljeduften. Det finnes imidlertid pollenfrie liljer som mangler støvbærere og ergo er frie for pollenet allergikere reagerer på. Er du pollenallergiker, men likevel glad i liljer, bør du altså velge de pollenfrie liljene. Da kan du til og med trygt plukke inn buketter med pollenfrie liljer som selvsagt heller ikke vil dufte innendørs.

Slik holder du liljebiller og snegler unna

Selv om liljer er lettdyrkede og relativt sykdomsresistente, finnes det likevel et skjær i sjøen: Den oransje liljebillen elsker, noe navnet også indikerer, hageliljer og det er vanskelig å unngå å få besøk av disse i hagen hvis man dyrker liljer. Liljebillene legger eggene sine under liljebladene og larvene kan fort spise opp de saftige liljeknoppene slik at de ikke rekker å springe ut i blomst. Liljebillene er på grunn av den kraftige oransje fargen enkle å oppdage, så ta en liten liljesjekk i ny og ny og knus de små billene mellom fingrene. Synes du dette virker ubehagelig, kan du i stedet legge billene i et glass med t-sprit. Spriten vil umiddelbart bedøve liljene og fort gjøre at de drukner.

Skogbrunsnegler er et mindre problem, men kan være en utfordring likevel. Legg f.eks. knust eggeskall med de spisse delene pekende opp eller kaffegrut i en ring rundt selve liljen så gjør du det vanskeligere for sneglene å komme seg frem for å spise. 

Klarer du å holde oransje liljebiller og eventuelle snegelangrep i sjakk, kan du se frem til flotte blomster på høyreiste stilker som kommer igjen år etter år og sågar sprer seg og blir til flere liljer gjennom årenes løp. 

Tekst: Arild Sandgren