Oppnå kontinuerlig blomstring

Du kan forlenge blomstringstiden betydelig i hagen din ved å fjerne det som er avblomstret. Det er ikke bare sommerblomster som jevnlig bør plukkes. Det er også en fordel å klippe ned en rekke stauder for å oppnå en andre blomstringsperiode.

En plantes hovedoppgave er egentlig å produsere blomster som setter frø som kan spre seg og sørge for nye plantegenerasjoner. Når oppgaven er gjort, går planten i hvilemodus. Ved å fjerne blomster som er i ferd med å visne, får planten ikke gjort oppgaven sin, altså å sette frø. Den fortsetter dermed å produsere stadig nye blomster helt til den viktige frøoppgaven er utført.

Dette er en helt naturlig prosess som også skjer ute i naturen. Når en hjort eller et rådyr f.eks. spiser en plante i blomst, får ikke planten gjort oppgaven sin som altså er å spre sine frø. Dermed må planten sette i gang med å produsere nye blomster. Blir disse blomstene spist nok en gang, produserer planten enda nye blomster. Og slik holder planten det gående helt til lysforhold og temperaturer indikerer at sesongen er over for denne gang.

De fleste som har hage vet nok at jo flere sommerblomster man plukker, desto flere blomster får man. Nettopp derfor er det viktig å kontinuerlig fjerne det visne, eller plukke inn fine buketter, for å oppnå både tettere og mer rikelig blomstring gjennom hele sesongen. De hageglade engelskmennene har sågar et eget ord for dette: deadheading, som kort og godt betyr å fjerne døde blomsterhoder for å klargjøre for nye.

"De hageglade engelskmennene har sågar et eget

ord for dette: deadheading."

I katalogene våre oppgir vi en blomstringstid for stauder som av noen oppfattes som lengre enn det man normalt forbinder med stauden. Det er fordi mange stauder kan få en remonterende, altså ny blomstringsperiode, hvis de klippes ned etter første blomstring. De vakre løytnantshjertene (avbildet) for eksempel som blomstrer på forsommeren, kan by på nye hjerteformede blomster utpå sensommeren hvis de beskjæres ned like etter blomstring. Det samme gjelder for de høyreiste riddersporene hvis de for eksempel plukkes til buketter. Utpå sensommer vil riddersporeplanten by på ny blomstring, men altså kun hvis den kuttes ned etter første blomstring. Gjør den ikke det, vil planten bruke energien på å sette frø og blomstringen stopper opp for denne sesongen, men planten vil selvsagt blomstre på ny neste sommer. Og neste, og neste. Det er fordelen med stauder. De overlever vinteren så lenge de er vinterherdige i klimaet som rår i hagen din, og blomstrer trofast år etter år. Mange har stauder i hagen som er flere tiår gamle og sågar har gått i arv.

Den remonterende blomstringen man oppnår ved å plukke inn til buketter eller fjerne det visne, blir gjerne noe svakere enn den første blomstringen. Dette fordi planten har brukt hovedkraften på sesongens første blomstring. Det er heller ikke alle stauder som får en remonterende blomstring. Dette gjelder forståelig nok for de sensommer- og høstblomstrende staudene som ikke får tid nok til å sørge for ny blomstring før frosten kommer. De tidligblomstrende staudene som blomstrer når det er relativt kjølig ute i hagene våre, har heller ikke særlig lyst til å by på nye blomstring i høysommervarmen. Men forsommer- og sommerblomstrende løytnantshjerter, riddersporer, salvier, humleblom (Geum), storkenebb, stjerneskjerm, frøstjerner, med flere byr gjerne opp til sensommerdans hvis de altså beskjæres ned etter første blomstring. Husk også at mange roser med fordel bør "deadheades" for å gjenblomstre mer rikelig. 

Etter den første sommerbeskjæringen av de avblomstrede staudene kan du gjerne gjødsle litt for å gi planten ekstra energi til å utvikle neste blomstringsøkt, men etter den siste blomstringsperioden sensommer og høst bør ikke stauden få tilført mer gjødsel. Da skal stauden avmodne med tanke på å gå i hvilemodus foran den kommende vinteren. 

Av Arild Sandgren