En hage for alle sanser

En hage oppleves ikke bare gjennom plantene vi fysisk ser, men også duftene som blomstene avgir og teksturene vi føler når vi tar på stilker og bladverk. 

   De fleste av oss opplever blomstene og plantene i en hage først og fremst med øynene. En rose i full flor eller en staude på sitt vakreste, fanger umiddelbart vårt blikk. Men vi bruker definitivt også andre sanser når vi er ute i naturen eller hagene våre. Hvem kan vel tenke på liljekonvall uten samtidige å erindre den fantastiske duften disse yndige blomstene avgir, eller stauden lammeøre uten de karakteristiske bladene som nettopp gir assosiasjoner til myke lammeører når man tar på dem.

Roser er kanskje det man først og fremst assosierer med duft og hageblomster? Det er de gammeldagse, historiske rosesortene som dufter kraftigst. Flere av de moderne rosene dufter også, men de dufter generelt svakere. I krysningsarbeidet med å kreere den perfekte rose: En busk som blomstrer flittig gjennom hele sommeren, som er frisk og motstandsdyktig mot sykdom og skadedyr, som er hardfør mot kulde, osv., er det umulig å oppnå alt i en og samme pakke. Da blir gjerne duften mindre dominant samtidig som blomstringsperioden forlenges og herdigheten økes. Vil man ha en rose som blomstrer fra tidlig i juni og til begynnelsen av september, bør man altså forvente at duften ikke blir like fremtredende.

Mange foredlere har gjennom generasjoner jobbet iherdig med nettopp å oppnå den perfekte rose, det vil si «rosen som har alt». Den engelske roseforedleren David Austin er kanskje den foredleren som har kommet lengst i kunsten å utvikle roser som både dufter kraftig som de gammeldagse rosene samtidig som de remonterer, det vil si gjenblomstrer, nesten like flittig som de moderne rosene. Dette har gjort David Austin roser ekstra populære: De blir dermed også noe dyrere i utsalg enn mange andre roser.

De fleste av oss har imidlertid innfunnet oss med at alt ikke kan vare evig. Naturen er konstruert slik: Hver årstid og hver vår- og sommermåned har sin karakteristiske blomstring og sine særegne dufter å gledes over. Tidlig vår sender marsfiolene, Viola odorata, ut sin behagelige duft. Til sankthans blomstrer og dufter skjærsminen og markerer at solen står på sitt høyeste. Utpå sensommeren er det blant mange andre sommerfuglbusken, Buddleja davidii, som dufter og får sommerfuglene til å danse i flokk.

Det er imidlertid flere planter enn rosene som byr på kraftige duftopplevelser. Mange liljer dufter godt. Martagonliljene, som har forvillet seg enkelte steder i Norge, dufter særdeles kraftig. Og duftliljen, Acidanthera, kalles nettopp duftlilje på norsk på grunn av sin forførende duft. Den som verdsetter liljekonvallens duft tidlig forsommer, kommer nok også til å verdsette ormedruens duft utover sensommeren og inn i høsten. Mange mener at ormedruens nærmest slangeformede gulhvite blomstersamlinger dufter litt som som liljekonvall. Og når liljekonvallen er avblomstret, tar blomsterertene over duftrollen i sommerhagen. 

De fleste blomster avgir faktisk en eller annen form for duft, men det er ikke alle dufter som er like lett gjenkjennelige for vår menneskelige nese. Duftens primære funksjon er jo heller ikke å tiltrekke seg oss, men mer å tiltrekke seg bestemte bestøvere. Den som passerer en kaprifolbusk i full blomst en sen sommerkveld, kan ikke unngå å registrere at duften fra planten er ekstra intens etter mørkets frembrudd. Dette for å tiltrekke seg nattsvermere som er eksperter på å bestøve de traktformede blomstene. Og den honningaktige duften de første vårblomstene avgir, er for å tiltrekke seg sesongens første flyvende og utsultne insekter. «Her er det næringsrik pollen å få», nærmest falbyr de.

På samme måte som blomstene bruker duften til å lokke til seg bestøvere, kan vi mennesker bruke blomstenes duft til å unngå skadedyr både i hagene våre, men også innendørs: Det sies at lavendel som plantes sammen med roser, holder bladlusene unna rosebuskene. Det er heller ikke uten grunn at duftposer i skapene i gamle dager gjerne inneholdt tørket lavendel. Duften av lavendel har tydeligvis samme effekt på møll som den har på bladlus. I eukalyptusskog finnes det ingen mygg. Mygg kan tydeligvis ikke fordra duften av eukalyptus. Andre dufter myggen visstnok skal holde seg unna er duften av basilikum, rosmarin, mynte, hvitløk og tagetes. Kanskje skal du prøve å dyrke basilikum nær sittegruppen i hagen i sommer for å unngå skumringens myggplager? 

Se vårt utvalg av frø til krydderurter >   

Mange planter har også dufter som kan assosieres til mat. Sjokoladekosmos dufter som navnet indikerer, som sjokolade. Hjertetreet skal visstnok dufte som bollebakst når løvet gulner om høsten, mens sitrontimian dufter som sitron når man gnir urtens blader mellom fingrene.

I tillegg til blomsten og duften, bør også bladene til mange planter få mer fokus. Den karakteristiske ultramyke teksturen som bladene til stauden lammeøre har, er allerede nevnt. Granbar og andre nåletrær stikker, mens mose eller en kuleformet myrt føles myk og behagelig å ta på.

Noen blader er særdeles dekorative. Bladliljene, Hosta, dyrkes nok primært på grunn av sitt bølgende ovale bladverk og sekundært på grunn av de litt unnselige klokkeformede blomstene. Det samme gjelder for Alunrot, Heuchera. Planten har sorter med rosettformede blader i så godt som alle regnbuens farger, men selve blomsten må nok karakteriseres som relativt anonym. Bladene til både Hosta og Heuchera blir veldig dekorative i buketter. Enda en fordel med disse to staudene, er at de også trives best i skyggen. Det er ikke alltid like enkelt å finne planter som blir flottest på hagens skyggeside.

Tekst og foto: Arild Sandgren