Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder
Høy kvalitet
Fri frakt over 1500,-
Til kassen
Totalt: 0
Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder | Høy kvalitet | Fri frakt over 1500,-

Grønnsaker du enkelt kan dyrke selv

Noen tror grønnsaksdyrking er mer krevende enn annen dyrking. Det kan det også være hvis du velger å dyrke de mest utfordrende sortene. Her presenterer vi imidlertid en oversikt over de grønnsakene du veldig enkelt vil kunne lykkes med.

 

   Vi har vel alle prøvd å dyrke noe vi ikke helt har fått til. Selv har jeg prøvd å dyrke artisjokker flere ganger. Det kan være en utfordring i vårt norske klima. Artisjokken er nemlig en varmekjær vekst som også krever en relativt lang sesong for å utvikle seg optimalt.

Klok av skade har jeg derfor valgt å fokusere på dyrking av grønnsaker som gir avling uten de helt store anstrengelsene. Det er jo gøy å se resultater av det man sår og kunne servere både familiemedlemmer og gjester lekre, sunne grønnsaker fra egen hage.

Reddiken er en grønnsak hvor det nesten er umulig å gjøre feil. Man sår frøene i drenert matjord, og i løpet av få uker popper det opp grønne spirer som fort utvikler seg til reddiker. Siden reddikene utvikler seg såpass fort, kan man faktisk rekke å så og høste inn reddiker flere ganger i løpet av én sommer. Nettopp derfor er reddiken også verd å dyrke for litt utålmodige barn som gjerne vil se resultater fort. Reddiken med sin litt pepperaktige smak, er godt tilbehør til både smørbrød og ulike middagsretter.

Salater i sin helhet er også enkelt å få til og kan dyrkes i flere omganger, og spesielt spinat og ruccola er det enkelt å lykkes med. Du sår frøene, og snart dukker de første salatspirene opp. Salat kan høstes inn og serveres som babysalat, eller du kan vente og la sortene du dyrker få utvikle seg optimalt. Unngå imidlertid å vente så lenge med å høste inn at salaten begynner å blomstre, eller går i stokk som det også kalles. Da er den ikke god å spise lenger. Når du har høstet inn den første omgangen med salat, vil du i mange deler av landet rekke å så samt dyrke en omgang til.

En spennende grønnsak som påminner om salat, er bladbeten som også kalles mangold. Bladbete er lett å dyrke, vokser hurtig og den ofte fargerike grønnsaken - det finnes sorter med ulike farger på stilkene - er god å blansjere og kan serveres både til fiske- og kjøttretter.

Poteter spiser vi mye av i Norge og det er ikke uten grunn. Poteter takler vårt norsk klima svært godt og det er utviklet sorter som både egner seg til dyrking i fjellhager, f.eks. ‘Fjellmandel’, og langt nord i landet, f.eks. sorten ‘Gulløye’. Settepoteter er det tryggest å sette da disse garantert er sykdomsfrie og vil gi best resultat, men du kan også sette ned poteter du kjøper i butikken. Disse vil også gi nye poteter. Husk å hyppe jord rundt potetplantene dine. Dette gjør man for å unngå at potetene i det øverste jordlaget utvikler solanin og blir grønne. Grønne poteter, dvs. poteter som er utsatt for mye dagslys, er det ikke bra for oss å spise.

En annen knoll som er enkel å dyrke og som i tillegg gir vakre gule, solsikkeaktige blomster, er jordskokken. Jordskokken plantes på samme måte som poteten og det utvikler seg større og mindre sideknoller som man kan høste og spise. Du bør først høste inn jordskokkene sent om høsten og de kan fint høstes inn etter frost! Jordskokksuppe og jordskokkpuré har blitt trendy å servere på mange restauranter.

Nok en rotfrukt du enkelt kan dyrke selv, er gulroten. Gulrøtter kan både stues eller spises som råkost og mange bruker dem også i bakst. Gulrotfrø er små. Vær derfor litt forsiktig når du sår slik at ikke altfor mange frø samles på ett og samme sted. Da kan det bli trangt om plassen. Det finnes egne frødoser du kan kjøpe til å dosere små frø. Et annet tips er å kjøpe frøbånd hvor frøene er pent fordelt utover hele båndet.

Gulrøttene kan høstes inn både som små babygulrøtter eller du kan vente til de har fått utviklet seg optimalt. Mange sorter er også egnet til lagring gjennom store deler av vinteren så lenge de oppbevares mørkt, tørt og kjølig, noe som gjelder for de fleste rotfrukter. Husk at det også finnes mange forskjellige sorter gulrøtter som gir ulike farger; hvite, lysegule, tradisjonelle oransje og sågar dyp lilla! En utfordring når man dyrker gulrøtter, er gulrotflua som kan gjøre en del skade på røttene.  Gulrotflua finnes i hele landet. Et tips for å unngå angrep, er å dyrke i høybed som er minst 80 cm høye. Gulrotflue flyr ikke særlig høyere enn det, og dermed kan man unngå angrep. Gulrøtter og andre rotfrukter, bør dyrkes i en litt lett og porøs jord slik at de kan utvikle seg best mulig uten å få for mye mostand av jordsmonnet. 

Den som ønsker å tilføre litt løksmak i matrettene kan enkelt saste på vårløk. Vårløk er nesten like enkelt å dyrke som reddiker: De grønne spirene popper fort opp av bakken og utvikler seg snart til den velsmakende løken vi kan klippe opp og bruke både i salater og som topping på smørbrød eller middagsretter. Lar du selve løkroten bli stående i bakken og kun klipper av det grønne, vil det kontinuerlig utvikle seg mer grønt som du kan klippe av og bruke i maten gjennom hele dyrkingssesongen.

Tomater er også relativt lettdyrket. Det finnes utrolig mange spennende og velsmakende sorter verd å prøve. De fleste tomatfrø bør imidlertid forkultiveres innendørs og plantes ut og dyrkes  på et lunt og solrikt sted av hagen. Tomater kan ta skade hvis temperaturen beveger seg under 10-12 grader. I kjølige deler av landet bør derfor tomater utelukkende dyrkes i drivhus gjennom hele sommeren. Tomatplanten gir saftige frukter til langt utover sensommeren og sågar de siste grønne fruktene, de tomatene som ikke rekker å rødme før sesongen er over, kan syltes og brukes i matlagingen.

Sukkererter er det nesten umulig å ikke lykkes med så lenge man husker å bløtlegge frøene, dvs. de tørkede ertene, i minst ett døgn før man sår dem. Mens de fleste bønner gjerne krever høy jordtemperatur for å utvikle seg optimalt, kan erter sås tidlig da erter takler kjølig vær. I løpet av kort tid dukker spirene opp. De trenger en form for plantestøtte som de kan slynge seg oppetter, men ertespirene kan også spises som unge spirer f.eks. i salater.

Ønsker du et grønt dryss over brødskiven eller i salaten er karse noe av de letteste du kan dyrke. Det eneste du trenger er faktisk litt fuktig bomull og karsefrø, og i løpet av få dager er karsen klar til å høstes.  

Tekst og foto: Arild Sandgren    

z