Spis opp blomstene

Mange blomster er spiselige og kan brukes som «levende» kakepynt, som fargerike innslag i salater, dekorativ topping på smørbrød, osv. De meste brukte av de spiselige blomstene er stemorsblomst, blomkarse, kornblomst, ringblomst og roser, men en rekke andre blomster, som hagesyrin, lavendel og dagliljer, er faktisk også spiselige.

 

Kaken er bakt, men den ser kanskje litt brun og kjedelig ut. Litt melisglasur og kakepynt gjør susen. Kakepynten trenger imidlertid ikke bestandig å kjøpes i butikken. Den kan faktisk også høstes i egen hage: Nyplukte eller tørkede blomster kan gjøre underverk som nettopp kakepynt. På sosiale medier, det være seg Instagram eller Facebook, dukker det stadig opp vakre bilder av kaker og annen bakst pyntet med kandiserte fiolblader eller friske blomsterhoder av stemorsblomsten, som altså er spiselig. Det er det også mange andre blomster som er.

Det er imidlertid viktig å lære seg forskjellen på hva som er spiselig og hva som ikke er det. Mange blomstrende planter er også giftige. Bruker man giftige plantedeler som pynt på en kake, kan kakeselskapet ende i en tragedie. Det er imidlertid relativt få blomster som er dødelig giftige. På samme enkle måte som man lærer å kjenne igjen giftige sopper når man går på soppjakt i skogen om høsten, kan man enkelt lære seg hvilke blomster som er giftige og dermed ikke må brukes som kakepynt.

DYRK DE SOM ER SPISELIGE

Eller tenkt motsatt: Hvorfor ikke lære seg samt dyrke blomstene som garantert er helt ufarlige og som det ikke er noen problemer for gjestene å spise? Fioler har av franskmennene i lange tider blitt kandisert og fått pynte både kaker og konfekt. Den nære kultiverte slektningen stemorsblomsten er også spiselig. Den kan kandiseres på samme måte som man kandiserer ville fioler, men blomsten kan også brukes som nyplukket pynt. Finnes det vakrere og mer variert kakedekor? Stemorsblomstene kommer i utallige farger og fargekombinasjoner. Det er gjerne de småblomstrede sortene som egner seg best som pynt, og stemorsblomstene trives best på et sted med halvskygge hvor det ikke blir altfor varmt i løpet av sommeren.

Et annet trygt kort er blomkarsen. Det finnes mange sorter blomkarse i ulike former og farger: Rødt, oransje, krem, gult, dyp burgunderrød mot nesten svart og nyanser derimellom. En nyhet hos Botanisk Verden i år er ‘Purple Emperor’ med lavendellilla blomster. Tenk så vakker denne blomsten blir som pynt i salatskålen eller som topping på et smørbrød. For mens den relativt smakløse stemorsblomsten kanskje best egner seg til pynt på bakst av det søte slaget, er blomkarsen med sin karakteristiske krydderaktige smak mer egnet som pynt på salt mat som salater og smørbrød. Blomkarsen er også lettdyrket: Gi den en plass i solen og plant den gjerne i litt næringsfattig jord. Der trives den faktisk aller best!

Nok et 100 % trygt blomsterkort å satse på er ringblomsten. Den er i likhet med blomkarsen lettdyrket og får blomsterhoder med kronblader i oransje eller gult, selv om det også finnes sorter med kronblader i mange andre fargenyanser. Spesielt sorter med kronblader i litt skarpe farger, som gult eller oransje, kan med fordel tørkes. Oppbevart i lufttette bokser, vil du ha fargerik pynt å ty til hver gang gulrotkaken skal pyntes. Eller hvorfor ikke tilsette de fargerike kronbladene i brødbaksten. Ringblomsten trives i vanlig god hagejord på et solrikt sted. Mange dyrker den faktisk som et fargerikt innslag i kjøkkenhagen.

Kornblomsten er også en spiselig klassiker. Den er mye brukt til å sette farge på litt fargeløse teblandinger, men de ofte blå kronbladene er egnet til å sette farge på det meste. Kornblomstene finnes også i andre fargevarianter som hvitt og rosa, og en av årets frønyheter hos Botanisk Verden er sorten ‘Black Ball’ med dyp burgunderrøde, nesten svarte blomster.

SPISELIGE PYNT GJENNOM HELE SOMMEREN

Alle de fire nevnte artene er lettdyrkede sommerblomster som det er fint å begynne med, som du trygt kan dyrke ved siden av spiselige vekster i kjøkkenhagen og som er enkle å forholde seg til. Og det beste med sommerblomstene er at jo mer du plukker, desto flere blomster produserer planten. Gjennom å høste blomsterhoder jevnlig, sørger du altså for å ha frisk spiselig pynt gjennom store deler av hagesesongen.

Det finnes også en rekke busker og stauder som byr på spiselige blomster. Kronbladene til både roser og syriner er spiselige. Roser har i uminnelige tider blitt brukt til både rosegelé og som smakskomponent til te. Og av de lilla syrinblomstene kan man lage minst like lilla syrinsaft. Oppskrifter til både rosegelé og syrinsaft, kan man enkelt finne hvis man googler dette på nettet.

Blant staudene er både Malva, som også kalles kattost på norsk, samt dagliljene spiselige, men den mest kjente spiselige stauden er trolig lavendelen. Mange forbinder nok først og fremst den parfymerte blomsten med såper og sjampo, men lavendel i matlagingen har lange tradisjoner i landene langs Middelhavet. Den smaker også langt bedre og mindre parfymert enn man kanskje skulle tro. Den som har besøkt Italia eller Frankrike, har kanskje fått servert kjeksen lavendelbiscotti ved siden av cappuccinoen? Og den som foretrekker te, har kanskje blitt servert den klassiske blandingen av Earl Grey te og tørkede lavendelblomster? De tørkede lavendelblomstene egner seg også fint som kakepynt om man skulle ønske å bruke dem til det. Eller de kan røres inn i muffinsdeigen på samme måte som man for eksempel rører inn valmuefrø.

OPPBEVARING AV BLOMSTERPYNTEN

Tørking etterfulgt av oppbevaring i lufttette bokser, er nok den beste måten å oppbevare blomsterpynten på gjennom høsten og vinteren. Det er imidlertid ikke så mange blomster som egner seg til dette. Flertallet smuldrer opp etter tørking og de vakre fargene kan fort bli både grå og stusselige. Blomster med kronblader i kraftige farger, som ringblomst og kornblomst, egner seg best til tørking og dekorering. For andre blomster, er kandisering den beste måten å bibeholde form og farge på. Både kronblader og blomsterhoder kan kandiseres og oppskriften, som du kan google, er enkel.

Blomster egner seg dessverre heller ikke til frysing. En tur i fryseren gir samme resultat som etter en kraftig frostnatt i hagen: Etter tining, vil de fleste blomster ligne en kjedelig brun mølje. Men du kan fryse blomsterhodene ned i isbiter som får pryde drinken eller vannglasset. Der, beskyttet av et tykt lag is, holder blomstene seg dekorative helt til vannglasset er tømt eller drinken drukket opp.

Tekst: Arild Sandgren Foto: Heather Barnes