Til kassen
Totalt: 0

Meny

Logg inn

Handlekurv / 0 produkter

Handlekurven er tom

Usikker på hvor du skal starte?
Se våre nyheter
TOTALT 0,-
Stort utvalg frø, blomsterløk og stauder | Høy kvalitet | Fri frakt over 1500,-

Vi er 35 år og feirer med jubileumstilbud!

- 35% på utvalgte sorter >

Vårens aller første blomstrende sjarmører

Etter en lang, kald og mørk norsk vinter lengter vi alle etter nye tegn på liv ute i naturen. Det er vårens første blomster et synlig bevis på. Det finnes en rekke løk- og knollvekster som blomstrer like etter at vinteren så vidt har sluppet taket. Ved å satse på disse løkene og knollene i hagen din, kommer du ekstra tidlig i vårstemning.

 

Tulipaner og narsisser i all ære, men det er nå noe helt eget med de aller første blomstene som dukker opp i hagene våre allerede på senvinteren, dvs. i februar og mars og før vinteren egentlig helt har sluppet taket. Aller først ut i de aller fleste hager er snøklokker og vinterblom, som også kalles erantis fra latinske Eranthis. Deretter følger gjerne snøstjernene, Chionodoxa, etterfulgt av klosterklokker, krokus, Scilla og perleblomster. I landets sørvestlige deler kan de aller første vårløkene begynne å blomstre så tidlig som i slutten av januar hvis vinteren har vært mild. Det vanligste er imidlertid å ha hvite snøklokker og klosterklokker og gul vinterblom i blomst i februar og mars iallfall langs kysten av Rogaland, Vestland, Møre og Romsdal samt store deler av Sørlandskysten.

DE FLESTE TAKLER EN DEL FROST

Opprinnelsen til mange av de første vårblomstrende løkene og knollene er ofte litt barske høylandsområder med stor forskjell mellom dag- og nattetemperatur. Det gjør at de naturlig kan takle store svingninger i temperatur, fra flere plussgrader til flere minusgrader. Dette gjelder spesielt før de har sprunget ut i blomst. De fleste vårløker i blomst er mer sårbare for lave nattetemperaturer ned mot 7-8 minusgrader selv om de barskeste av dem, som snøklokkene og Eranthisen, også kan takle dette ved at kronbladene lukker seg beskyttende rundt den innerste og mest sårbare kjernen.

Når solen utpå senvinteren forsiktig begynner å varme igjen, begynner også insektene å røre på seg. For nyvåkne dronninghumler og andre viktige pollinatorer, er de første blomstrende løkene og knollene særdeles viktige som næringsstasjoner. Det å sette ned tidligblomstrende vårløker, er altså en måte å bidra til et rikere insektliv i hagen. Noe som igjen betyr bedre blomstring og flere bær og frukter senere i sesongen.

NOEN VIL HA FULL SOL, ANDRE FORETREKKER HALVSKYGGE 

De første vårløkene ønsker litt ulike dyrkingsforhold, selv om de også kan dyrkes sammen. Vinterblomen, Eranthis hyemalis, som opprinnelig kommer fra høylandsslettene sørøst i Europa, vil gjerne ha en plass hvor vårsolen skinner og varmer. Snøklokken, Galanthus nivalis, som opprinnelig kommer fra de sentraleuropeiske løvskogene, vil helst ha et voksested i halvskygge. Å plante snøklokker under løvfellende trær eller busker hvor solen slipper gjennom om vinteren, men hvor løvet på trærne gjør at bakken ikke tørker altfor mye opp i løpet av sommeren, er perfekte dyrkingsforhold.

Av og til kan man komme over tepper i gult og hvitt ute i skog og mark i milde kyststrøk på Sørlandet, Vestlandet og deler av Østlandet. Det er rett og slett snøklokker og erantiser som har spredd seg fra nærliggende hager. Spredningsfaren for disse løkene er imidlertid særdeles liten i vårt norske klima. La derfor disse teppene få stå i fred: Det er ingen større fare for at de kommer til å utkonkurrere hjemlige tidligblomstrende vårvekster som for eksempel blåveis og hvitveis i følge informasjon fra Artsdatabanken som kontrollerer spredningsfaren for våre kultiverte hagevekster og ut i norsk natur.

Andre vårblomstrende løk- og knollvekster som i likhet med snøklokkene liker seg på et sted med halvskygge-skygge, er klosterklokker og hundetann; en vakker lilje som blomstrer i mars og april og med sorter med blomster i henholdsvis hvitt, krem, gult og rosa mot lilla nyanser. Det morsomme navnet har planten fått fordi selve roten ligner på en hundetann!

RÅDYR HOLDER SEG GJERNE UNNA DE FØRSTE VÅRBLOMSTENE

Fordelen med de aller første vårblomstrende løkene, som snøklokker og vinterblom, er at de har utviklet giftstoffer som gjør at sultne rådyr, harer og andre gnagere holder seg unna. Hadde de ikke gjort dette, hadde de heller ikke hatt livets rett siden de blomstrer såpass tidlig på en tid av året hvor det ikke finnes noe annet friskt og spiselig i skog og mark.

Ulike typer Scilla, perleblomster, Muscari, og snøstjerner, Chionodoxa, trives best der det er en del sol, men også noe skygge i løpet av dagen. Krokusene derimot liker å bakes av solen og kan med fordel dyrkes på et åpent område hvor solen steiker hele dagen, selv om de også kan trives på steder med noe mer skygge.

Generelt for vårløker er at de bør stå et sted hvor det er veldrenert, dvs. områder hvor vannet renner unna. Unntaket er snøklokker, klosterklokker og også stjernehyasinten, Camassia, som takler lett fuktige, men drenerte jordbunnsforhold.

TIDLIGBLOMSTRENDE TULIPANER OG NARSISSER

Hva med tulipaner og narsisser da. Finnes det noen tidligblomstrende arter og sorter av disse? En generell regel er at jo mindre foredlet sorten er, desto tidligere blomstrer den. Vil du ha tidlig tulipanblomstring, bør du altså satse på villsortene. Den botaniske tulipanen ‘Tarda’ blomstrer for eksempel samtidig med krokusene. Husk bare at villtulipanene foretrekker et solrikt voksested hvis de skal trives optimalt.

De første påskeliljene kan også være veldig tidlig ute. Villsorten ‘February Gold’ med en avlang trompet med bakoverbøyde kronblader, forøvrig en sort Botanisk Verden har solgt i mange år, kan blomstre så tidlig som i slutten av februar til begynnelsen av mars. Det samme gjelder for klassikeren ‘Tête-á-Tête’ som ofte selges i potter i mange dagligvarebutikker tidlig om våren og som også takler noen kuldegrader. Narsisser kan gjerne vokse i halvskygge, dvs. under trær som slipper gjennom sol og lys om våren, men hvor løvet beskytter bunnen mot total uttørking senere på sommeren.

De som bor i snørike deler av landet hvor snøen smelter sent, kan kanskje bli litt misunnelige på alle vårlige bilder som legges ut på sosiale medier i februar og mars fra milde og mer snøfattige deler av landet. For vårløkene blomstrer jo ikke før snøen har smeltet uansett hvor varmt det er i solveggen. Det er nettopp den lune solveggen som er svaret her! Ved å sette ned tidligblomstrende vårløker der hvor snøen smelter først i hagen din, altså inntil den varmende solveggen, kan du oppleve tidlig vårblomstring selv om det ligger snø i andre deler av hagen.

 

Tips til løk- og knollvekster som blomstrer ekstra tidlig:

JANUAR/FEBRUAR-MARS:

Snøklokke, Galanthus nivalis

Vinterblom, Eranthis hyemalis

Klosterklokke, Leucojum vernum

MARS:

Snøstjerne, Chionodoxa luciliae

Vårpryd, Puschkinia

Villsorter av krokus, Crocus Chrysanthus

MARS-APRIL:

Hagekrokus, Crocus

Russeblåstjerne, Scilla siberica

Perleblomst, Muscari

Hundetannlilje, Erytronium

De fleste villsorter av narsisser, Narcissus

De fleste villsorter av tulipaner, Tulipa

Klokkeblåstjerne, Scilla hispanica og Scilla campanulata

Norge er et langstrakt land så blomstringstiden avhenger selvsagt av hvor i landet man har sin hage. I kjølige innlandsstrøk og i store deler av Trøndelag og Nord-Norge vil blomstringen være noe senere enn oppgitt ovenfor, og uansett opplever du ingen blomstring før snøen har smeltet der du bor.

 

TEKST OG FOTO: Arild Sandgren